Arbeid for likeverdig helsetjeneste – viktig for kvalitet og pasientsikkerhet

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som trådte i kraft 1. januar 2017, stiller krav om å evaluere iverksatte tiltak. Pasientsikkerhet og kvalitet står høyt i denne evalueringen. Å jobbe for pasientsikkerhet og kvalitet for alle pasienter, sikre at informasjon og tilbud når ut til alle pasienter, og at alle klarer å nyttiggjøre seg helsetjenestene på en likeverdig måte, er helt essensielt for å klare å gjennomføre gode endringer i helsetjenesten.  

Likeverd-Marianne-341
Marianne Fostervold, Seksjon for likeverdig helsetjeneste

Av Marianne Fostervold,
Seksjon for likeverdig helsetjeneste


Seksjon for likeverdig helsetjeneste arbeider med inkludering av pasienter uavhengig av landbakgrunn, språk, tro/livssyn, alder, kjønn, seksuell orientering, bosted, funksjonsevne og sosio-økonomiske forutsetninger – slik at alle kan bruke og nyttiggjøre seg de tjenester OUS tilbyr i like stor grad.

Dette arbeidet er en kjerneaktivitet, ikke bare en sak for spesielt interesserte. Hvis vi ikke passer på at flest mulig grupper pasienter blir inkludert i ordinær drift, vil vi lage systemer hvor flere og flere må ha spesielle tiltak. Det er ikke gangbart, hverken økonomisk eller etisk.

En sammenligning: I Oslo har det blitt stadig mer vanlig med lav-entré busser, som først ble laget med tanke på universell utforming. Lav-entré er ikke bare godt for de med rullestol – det er også bra for de med barnevogn, gamle med rullator, damer med bekkenløsning og de som bare har litt vondt i kneet, altså en stor gruppe mennesker.

Likeverdperspektiv i hele OUS
Seksjon for likeverdig helsetjeneste, som nå er en del av Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet, ønsker å bruke dette lav-entré-perspektivet i organisasjonsstrukturen. Vi ønsker å påse at likeverdperspektivet blir inkludert i alle strukturer i OUS. Vi vil påse at det lages lav-entré ordninger i hele organisasjonen, så ikke noen grupper av pasienter blir unødvendig ekskludert fra tilgang eller fra å få god kvalitet på helsetjenestene, og alle får lettere tilgang til tjenestene.

Her er to eksempler som er viktig for å forklare hva arbeid for en likeverdig helsetjeneste er:

Eksempel 1:

Overlege Tor Melberg ved Kardiologisk avdeling på Stavanger universitetssykehus undersøkte tidlig på 2000-tallet 244 pasienter (179 menn og 65 kvinner) som ringte AMK-sentralen direkte da de opplevde symptomer på hjerteinfarkt. Alle disse fikk i etterkant påvist at de hadde den mest alvorlige formen for infarkt. AMK-sentralen skal merke oppdrag etter hvor mye det haster etter Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Hjerteinfarkt skal merkes kode rød, raskeste respons. AMK-operatørene overstyrte indeksen og ga kvinner 10% færre kode rød enn menn, på tross av like symptomer. Kvaliteten på behandling for kvinner med hjerteinfarkt ble dermed vesentlig dårligere enn for menn.

Hva er problemet? Det ble ikke funnet noen forskjeller i symptomer på kvinner og menn. Både kvinner og menn hadde brystsmerter med utstråling og pusteproblemer. Kvinner hadde ikke flere symptomer som eventuelt kunne forstyrre diagnostiske bildet. Hele problemet ble identifisert til å være AMK-medarbeidernes avvik i bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, og for stor bruk av skjønn.

Forslag til tiltak: AMK-sentralen må bevisstgjøres på kjønnsforskjellene som eksisterer og øving i å bruke Indeksen riktig, uansett kjønn.

Ønsket utfall: Hindre forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Redde liv. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Eksempel 2:

Pasient med begrenset språkforståelse skjønner ikke at den reseptbelagte medisinen skal hentes ut flere ganger, og avslutter derfor medisineringen altfor tidlig.

Hva er problemet? Begrensede norskferdigheter. Lav kunnskap om systemet.

Forslag til tiltak: Øving for leger/sykepleiere om kommunikasjon med pasienter med minoritetsetnisk bakgrunn – om hvordan de sikrer at pasienten har forstått. Informasjon om bruk av tolk.

Ønsket utfall: Misforståelser blir oppdaget, pasient tar medisiner etter forskrift, stressreduksjon hos pasient, kompetanseheving i ‘health literacy’ hos pasient, bedre pasientsikkerhet og kvalitet, penger spart ved å unngå reinnleggelse for samme sykdom.

 

Behov for spesielle tiltak – og å fjerne ekskluderende praksis
Det vil alltid være noen som ikke klarer å nyttiggjøre seg ordinære tiltak. Og det er alltid systemer som kan forbedres.

Arbeidet med likeverdig helsetjeneste går i to retninger: Vi identifiserer og legger til rette for tiltak for grupper mennesker som faller utenfor ordinær praksis. I tillegg er det en sentral oppgave i et kvalitets- og pasientsikkerhetsperspektiv å sørge for å fjerne unødvendige ekskluderende praksiser, slik at færrest mulig pasienter faller utenfor de ordinære helsestrukturer.

Dette krever årvåkenhet om de eksisterende strukturer. Det krever også tilgang på informasjon gjennom små undersøkelser for eksempel på kjønn og reaksjonstid på AMK sentralen, og at vi får relevante saker meldt inn fra kvalitetssystemene.

Likeverdige helsetjenester er en selvfølgelig del av kvalitet og pasientsikkerhet, og uten et aktivt likeverdperspektiv i alle beslutningsprosesser klarer vi ikke å oppnå hverken kvalitet eller pasientsikkerhet.


Mer informasjon?
Har du behov for mer informasjon om arbeid med likeverdig helsetjeneste i OUS, eller har bruk for å snakke med oss, kontakt seksjonsleder Hege Linnestad, eller se våre sider på sykehusets intranett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: