Tekst og foto Dag Kristiansen
Ved Steroideprosjektet (NK-TSB) satt de på masse kunnskap om en sky og bortgjemt pasientgruppe. De måtte gå nye veier for å opprette kontakt.
Steroideprosjektet har sitt utspring i ulovliggjøringen av anabole steroider i 2013. Ulovliggjøringen gjorde brukerne til en pasientgruppe spesialisthelsetjenesten fikk ansvar for å bygge opp å spre kunnskap om. Til dette arbeidet fulgte det med midler og det ble startet et prosjekt som skulle forvalte og spre kunnskap til behandlere, pårørende, brukere og andre interesserte.
Pasientkommunikasjon og opplysningsarbeid
Prosjektet begynte i den vanlige enden, med et mål om å sammenstille informasjon til klinikere som trengte den. Håpet var å sette apparatet i stand til å gi god utredning og behandling, kjenne igjen pasientgruppen og henvise riktig.
Christine Wisløff, som leder prosjektet, skjønte at de måtte investere i noe skikkelig skulle de nå ut med kommunikasjonen. De engasjerte Circus Reklamebyrå og satset tungt på design og visuelle uttrykk. Et langt og forskningstungt førsteutkast ble forkortet og omgjort til en håndbok på 49 sider med morsomme bilder og kortfattede budskap. 22.000 eksemplarer av denne er gitt ut til fastlegekontor, NAV, politi, fengsler, pårørende og brukere. Den fins også digitalt.
Pasienttilpasset tilbud
Men Wisløff og steroideprosjektet ga seg ikke der. Via et mastergradsprosjekt bestilte hun opp evidensbasert kunnskap om hva brukerne ville ha ut av deres kontakt med helsevesenet. Forskning på dette fikk hun av Marie Lindvik Jørstad, som siden da har blitt ansatt i prosjektet på fulltid, og to medstudenter. De avdekket funn som sa at brukeren i all hovedsak var opptatt av anonymitet og av at tilbudet hadde lav terskel. Ting som ikke er så lett å innfri i spesialisthelsetjenesten.
Wisløff er ikke typen som tar et nei for et nei uten videre. Hun kontaktet juristene på sykehuset og fikk klarsignal for at de kunne tilby informasjonssamtaler om behandlingstilbudet på denne uformelle måten. Disse samtalene tilbys på telefon, på SMS eller ved personlig oppmøte. Pasientene spør hva det innebærer å gå til behandling, hva som kommer til å skje, om barnevernet kobles inn hvis de forteller om steroidbruken sin. Det må bygges tillit for å nå frem til denne pasientgruppen. I samtalen tilbyr sykehusets representanter å formidle kontakt med pasientens egen fastlege slik at de kan gi riktig informasjon om hvordan man kan gå videre.
Sosiale media, rekruttering og braksuksess
Jakten på pasientene stopper ikke der. De visste allerede at det manglet ikke informasjon om steroider på internett og sosiale medier. Problemet var at hovedvekten av denne informasjonen gikk på hvordan man bruker steroider, hvordan man skal trene for å få best effekt, hva man bør kjøpe. Det var behov for en motvekt til alt dette. Men ikke en motvekt som rettet pekefingeren mot et miljø. En motvekt som snakket deres språk.
Noen filmer steroideprosjektet hadde fått laget lå allerede på Youtube. De ble promotert via Steroideprosjektet og NK-TSB sine Facebook-sider. Men for å treffe riktig må man vite hva man gjør. Circus Reklamebyrå ble invitert tilbake og sammen med Digital Opptur, som er eksperter på markedsføring i sosiale media, la de en strategi for å nå ut til et sært og lukket publikum. Og resultatet er oppsiktsvekkende.
Filmen om «Friday» som er en av fire korte infofilmer med tidligere brukere er inne på topp 5 på reklametoppen til Youtube for Norge i andre kvartal (april til juni). At en ikke-kommersiell infofilm som dette når så høyt opp er uhørt. Det er rett og slett revolusjonerende. Det viser hva man kan få til i pasientkommunikasjon og pasientopplysning hvis man kobler inn fagfolk som kan design og markedsføring. Og for å løse denne delen av samfunnsoppdraget vårt må nok flere tenke sånn fremover.
Foregangsfigurer
– Vi er klare over at vi har vært heldige som har hatt midler til å gjennomføre dette. Vi vet at det ikke er alle forunt. Vi tror likevel at dette er veien å gå for å nå frem til brukerne våre på deres premisser. Det er en forlengelse av persontilpasset behandling; persontilpasset kommunikasjon. Vi må ta de nye tidene på alvor, sier Wisløff.
Wisløff mener hun har fått uttelling for investeringen. Gevinsten har kommet som økt pasientkontakt. Dette lønner seg faktisk, når målsettingen er å tilby helse til flest mulig som trenger det. Wisløff og Jørstad vil bygge videre på dette. Hun mener absolutt dette er veien å gå.
Det står klart at det er et aldri så lite personlig engasjement som er en av ingrediensene i oppskriften her. Så krydres det med design og markedsføring. Nå har de trykket opp en veilederbrosjyre, forteller Wisløff. Og for å sende den ut har hun engasjert barn og unge, slekt og venner for å finne frem til alle fastlegene i Norge og for å få brosjyrene inn i konvolutter, adressert og sendt ut. 8885 stykker ble det i alt. På dugnad.
Hvorfor pasientkommunikasjon?
– Vi er avhengige av å bygge troverdighet hos pasientgruppen. Vi må jobbe for å få dem til å komme til oss. Det er annerledes med hjertepasienter eller kreftpasienter. Men våre pasienter har også krav på pasientinformasjon. De har rett til hjelp, sier Wisløff og Jørstad.
Bilde: Friday, fra Youtube-filmen
«Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne på en avhengighetsinstitusjon på grunn av steroidebruken min», sier Friday i filmen. Nettopp derfor må man ut å snakke med disse pasientene. Få dem til å ta grep om egen helsesituasjon.
Denne brukergruppen finner du dessuten både i somatikken og i psykiatri og avhengighet. Man må gå bredt ut og spre informasjon skal man nå ut og skaffe folk den hjelpen de trenger og har krav på. Og ja, de har vært heldige med midler i Steroideprosjektet og de har forutsetninger som de vet alle ikke har i sykehuset. Men deres brennende ønske om å nå ut med pasientkommunikasjon på pasientenes premisser og deres kreativitet for å nå det målet er både banebrytende arbeid og et eksempel til etterfølgelse.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar