I forbindelse med Pasientsikkerhetsuka rulles «Bare Spør!» ut i Oslo universitetssykehus. Du vil helt sikkert bli overrasket når du hører hvorfor det er nødvendig.
En viktig del av pasientbehandlingen er at pasienter og pårørende opplever trygghet og forutsigbarhet i møtet med oss i helsetjenesten. Å legge til rette for informasjon og opplæring tilpasset den enkelte er et lovpålagt ansvar vi har. Mange er gode til både å formidle informasjon, sjekke at denne er forstått og oppfordre til å spørre oss om det er noe. Men pasient- og brukerundersøkelser viser også at mange av oss kan bli bedre på nettopp dette.
– Ofte er det en betydelig avstand mellom det helsepersonell antar pasienter forstår og det de forstår. Det er flere årsaker til dette. Studier viser at hver fjerde pasient i sykehus har ubesvarte spørsmål og bekymringer, fordi de er redde for å være til bry og fordi helsepersonell er så travle, sier Anette Eie, spesialrådgiver i avdeling for samhandling.
Pasienter glemmer
Forskning viser også at pasienter glemmer mellom 40 – 80 prosent av informasjonen de får. Nesten halvparten av det de husker er feil. Når vi også vet at halvparten, uavhengig av språk, ikke forstår helseinformasjon – hverken hvordan søke etter informasjon, finne den, vurdere relevansen eller ta den i bruk – så har vi som helsepersonell en reell utfordring. Halvparten av alle klagene til Pasientombudet handler om dårlig kommunikasjon mellom lege og pasient.
– Er det i tillegg språklige utfordringer må vi legge til rette for dette. Sykehusets tolkesentral er en viktig samarbeidspartner her. Å sikre at pasienter og pårørende både forstår og spør er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten, sier Eie.
Styrket pasientrolle
Sentrale deler av arbeidet med å styrke pasientrollen og å hindre uønsket variasjon er pasientkommunikasjon, pasient- og pårørendeopplæring og brukermedvirkning. De er alle viktige bidrag for økt pasientsikkerhet.
Samvalgsmetoden bidrar til at pasienter kan ta informerte valg om egen behandling og er viktig for å styrke pasientmedvirkning på individnivå. Studier viser at det har en positiv effekt på kommunikasjon med helsepersonell og bidrar til en opplevelse av redusert symptombelastning.
– En viktig del av arbeidet for økt medvirkning handler om å oppfordre pasienter og pårørende til å ta en aktiv rolle i egen behandling ved å spørre, og at vi legger til rette for dette. For å sjekke ut at pasienten har forstått informasjon kan vi bruke teachback; altså at vi ber pasienten gjenfortelle det vi forteller dem. Det er en enkel og god kommunikasjonsmetode med dokumentert effekt, sier Eie.
I denne filmen fra UNN presenteres enkle tips.
Bare Spør!
Sykehuset ønsker å bli tydeligere på å oppfordre pasienter og pårørende til å stille spørsmål ved å forberede seg både før, under og etter behandlingen. «Bare Spør!» er utviklet av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, og brosjyrer til pasienter er nå tilgjengelig for alle klinikkene. Klinikkene velger hvordan det arbeides med å synliggjøre «Bare Spør!» i egen klinikk. I løpet av pasientsikkerhetsuka vil informasjon om «Bare Spør!» finnes rundt omkring i sykehuset. Både sykehusvertene og portørene er med på å oppfordre til å spørre.
– Kanskje dere kan ta en test sammen på et fagmøte på hvor gode dere er på pasientkommunikasjon i avdelingen? Kanskje kan pasienter og pårørende oppfordres til å spørre på et lærings- og mestringskurs? Det finnes mange muligheter til å arbeide med «Bare Spør!», sier Eie.
Les mer om hvordan andre har arbeidet med Bare Spør! på sin arbeidsplass.
Kontakt Sissel Iren Ylvisåker eller Anette Eie dersom du har spørsmål.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar